Under kveldsturen med Kid i går, dalte snøen så lett.
Så lett som dun.
Så herlig beroligende, å se på snøen under gatelysene,
å rekke ut tungen for å få fange snøkrystallene.
Fascinerende krystaller og deres former.
Fange de på vantene og følge med på dem.
Der de daler, lette som dun, i mørket.
